Bolivia, Salar de Uyuni og Coroico

Fra La Paz booket vi en tre dagers tur i og ved Salar de Uyuni. Vi tok nattbussen til og fra Uyuni hvor turen startet og sluttet. Salar de Uyuni er en gigantisk saltørken som i likhet med La Paz ligger ca 3600 moh. I den tørre halvdelen av året sees den som en stor hvit sletteloggen for turister er det en perfekt mulighet til å ta morsomme perspektivbilder. I regnsesongen legger vannet seg som et belegg over saltet og man får en fantastisk speileffekt. Vi var utrolig heldige på denne turen og fikk oppleve begge deler!

I tillegg til saltørkenen hadde vi flere stopp i områdene rundt. Vi begynte turen med å besøke en “togkirkegård”. Her hadde gamle tåg blitt dumpet fordi det var billigere enn å prøve å resirkulere materialene, og nå har søppelet blitt turistattraksjon.



Neste stopp var Salar de Uyuni og kanskje det mest magiske landskapet jeg noen gang har sett. Bilder er bedre enn ord for å beskrive dette.













På kvelden ankom vi et salthotell hvor vi tilbrakte natten. Her var nesten alt laget av salt og saltstein.

Dagen etter var vi innom et lite quinoa-museum, kjørte forbi en aktiv vulkan, hilste på flamingoer, kjørte over verdens høyestliggende ørken, møtte på vill boliviansk chinchilla, så en grønn innsjø, en rød innsjø, rever, store steiner og vicunjaer.





















Den siste dagen av turen sto vi opp kl 04.15 for å komme oss avgårde før soloppgang. Det var -6 grader og bekmørkt da vi satte oss i bilen. Første stopp var en vulkan med boblende kratere og mye damp.


Derifra kjørte vi til varme kilder hvor vi kunne varme oss opp igjen som pølsebiter i sodd.

Videre dro vi til en liten landsby hvor vi spiste lunsj og fikk møte lamaer på nært hold.



Vi avsluttet med å klatre mer på store steiner før vi kjørte til Uyuni hvor jeg igjen forelsket meg i en hund og vi tok nattbussen tilbake til La Paz.


Etter en fantastisk tur hadde Bolivia fortsatt mer å by på. Marthe og jeg ville prøve oss på Yungasveien, eller Death Road som den også kalles. Det har de siste årene blitt populært å sykle ned denne veien. Sykkelturen gikk bra, begge overlevde helt uten skader og vi ble et par netter i Coroico hvor vi slappet av, spiste god mat og badet ved fosser. Coroico har et tropisk klima, i motsetning til La Paz, og ligger “bare” 1500 moh.










Nå busser vi videre til Cusco i Peru og på tirsdag 23. april begynner en 5 dagers tur til Macchu Pichu!