Bolivia, La Paz

Bolivia har virkelig overrasket og imponert. Vi var ikke forberedt på at det skulle være så mye variert og utrolig vakker natur her.

Kontrastene var store da vi ankom La Paz etter å ha vært i São Paulo. Vi begynte fort å kjenne på høydeforskjellen. La Paz ligger 3600 moh og flyplassen ligger 4000 moh. I tillegg er det mye trafikk i byen, lite vegetasjon og tørr luft. Den første dagen kjente vi på en del hodepine, litt svimmelhet og tydelig tungpust. Noe som skal hjelpe mot dette er å tygge “Coca leaves”. Disse bladene har blitt brukt gjennom mange generasjoner i Bolivia, men i dag er bladene for mange kjent som en viktig ingrediens i produksjonen av kokain.

Noe av det første vi la merke til i La Paz var kvinner som jobbet i små kiosker, solgte frukt langs gaten eller bar store fargerike nett på ryggen. De var iført mange lag med skjørt, hadde lange fletter og gjerne en hatt. Disse kvinnene kalles “Cholitas” og er beryktet for å være gode businesskvinner og blant de rikeste i byen. På tross av at de ofte er svært velstående så vi mange eldre Cholitas som satt langs veien og solgte alt fra ladekabler til vann og dopapir. Vi fikk forklart at grunnen til dette var at det var en viktig del av kulturen å ikke være lat. Man skulle derfor jobbe så mye som mulig og så lenge man kunne.

En annen ting vi rask la merke til i La Paz var deres noe utradisjonelle T-bane. Et nettverk av taubaner utgjorde en effektivt og noe futuristisk kollektivtransport. For 3 Bolivianos (3-4kr) kom man seg fra en enda av byen til en annen.



Tiden i La Pas brukte vi til å stikke innom boder med masse fargerike klær og vesker, dra opp til utkikkspunkt og få med oss “heksemarkedet”.






Det såkalte heksemarkedet bestod av noen boder med mye forskjellige naturmedisiner, planter og annet man kunne ha bruk for, og er kjent for å være et sted man får tak i tørkede lamafostere.



Jeg begynner å assimilere meg, dessverre ikke med lokalbefolkningen, men med andre turister og spesielt reisefølget mitt. I São Paulo kjøpte jeg Birckenstock sandaler (som jeg nå elsker), og i Bolivia ble jeg superturist og kjøpte genser med lamaer på og en fargerik lommebok. Er man backpacker så er man.

Søndag kveld var vi på Cholitas Wresteling, som også imponerte stort. Cholitas er som nevnt over en velstående gruppe kvinner i Bolivia, men de har tidligere opplevd mye diskriminering og undertrykkelse. I tillegg er vold i nære relasjoner et stort problem i Bolivia. Wreslingkulturen kom til Bolivia fra Mexico og kvinnelig wrestling i Bolivia begynte først som en måte å få ut frustrasjon og en måte å demonstrere kvinnenes styrke på samme måte som mannens. Cholitas wrestler i sine tradisjonelle klesdrakter da dette er en viktig del av deres identitet og er knyttet til mye stolthet. Denne formen for wrestling har blitt et populært arrangement både blant turister og lokalbefolkning. Mesteparten av wrestelingkampene er planlagt og skuespill, men deltakerne må likevel tåle ganske mye da det går hardt for seg. Publikum blir også involvert i stor grad. For eksempel kunne en Cholita true med å kaste cola på publikummere som heiet på motstanderen, eller en Cholita ble hevet inn i publikum på slutten av en runde.








La Paz har fungert som en mellomstopp mellom annet vi har gjort i Bolivia. Som sagt har Bolivia virkelig imponert og jeg legger ut et eget innlegg om Salar de Uyuni og kanskje en film fra Death Road og noen bilder fra Coroico om ikke så lenge.

Til slutt en stor takk til manager og IT-support Gjermund Johre!